Jeg bruker løpingen for å komme i bedre form, i tillegg til at jeg får litt "egentid" (i følge min kone).
Denne tiden bruker jeg til å tenke. Jobber med meg selv. For å bli et bedre menneske.
Akkurat nå leser jeg en selvhjelpsbok av Dr. Steve Peters; The Chimp Paradox. En fantastisk bok, som i hvert fall gjør at jeg prøver å bli et bedre menneske - og ikke minst ta de riktige valgene.
Uansett, da jeg løp denne dagen bestemte jeg meg for å teste ut en veldig enkel øvelse. Mens jeg løp innover i Østmarkas fantastiske skoger skulle jeg smile til alle jeg møtte. Resultatet var faktisk overraskende.
Alle i alderen 18 til 55 så bare rart på meg eller snudde seg vekk! Jeg vil tippe at jeg møtte mellom 2-300 personer denne dagen (Turdag!), og av disse smilte eller hilste under 10 personer. Totalt!
Av de som hilste eller smilte var det kun personer med ikke-vestlig bakgrunn eller eldre personer.
(vil anslå at de var over 60 år)
Helt ærlig. Det var en snodig opplevelse, men det fikk meg faktisk i enda bedre humør. Det å se at folk gikk tur i skogen med familien, mens de gikk rundt sure var helt fantastisk å se.
Jeg ser at motorsyklister som passerer hverandre på veien hilser. Bussjåfører hilser på hverandre. Jeg har ikke noe behov for å få nye venner i skogen, men det kunne vært hyggelig å nikket eller smilt til andre som er ute og løper! "Smil til alle!"
PS! Jeg løp runden 2 minutter og 20 sekunder raskere enn forrige løpetur.
